Rehabilitering etter en generell ortopedisk operasjon kontra keisersnitt

Dette er et eksempel på oppfølging etter en normal ortopedisk operasjon kontra keisersnitt. Galskap? 🤯

Og dette er ikke engang på detaljnivå..

Som fysioterapeut var jeg sjokkert over mangelen på oppfølging etter keisersnittet. Jeg visste det var lite, men ikke så lite som det var. Jeg fikk ingen informasjon på sykehuset om hva jeg kunne gjøre og ikke. Og det ble ikke tatt hensyn til at jeg nettopp hadde operert, hatt et maraton av en fødsel først og hadde en 4kg nyfødt baby å ta vare på.

Jeg har erfaring fra postoperativt og da var fysioterapeutene tett på med informasjon, tips og øvelser hver dag frem til utreise. Så dro de hjem til oppfølging lokalt. Det er ekstremt langt fra dette til det jeg opplevde. Er det bare fordi fødsel er naturlig?

Jeg lette etter informasjon og retningslinjer i de offentlige sykehusene, men fant lite. På tilsvarende operasjoner var det mye mer info. Det finnes altså ikke pasientinformasjon for akutte keisersnitt og i retningslinjene til barsel står det fint lite. Hva er årsaken?

Er det fordi keisersnitt er en «lett utvei»? Fordi dette er kvinnehelse?

Det er på tide å anerkjenne de kvinnene som har født via keisersnitt og gi dem den støtten og oppfølgingen de fortjener.

For å høre mer lytt til @engleroghormoner episode 104.
Og følg @barselopproret

#keisersnitt#barselopprøret#norskekvinnerssanitetsforening#keisersnittfødsel#barsel#jegføderikkealene#kvinnehelse#kvinnehelsefysio#oppfølgingibarsel#fysioterapi#csection#csectionrecovery

Keisersnitt

Rundt 1 av 6 fødsler skjer ved planlagt, haste- eller katastrofekeisersnitt her i Norge. Det er en stor påkjenning for kroppen og en bør ta hensyn deretter.
Rett etter keisersnittet

Ved keisersnitt gjennomgår man en stor abdominal operasjon og ofte har man gjennomgått en nesten fullstendig vaginal fødsel først. Selv om det er viktig å komme relativt raskt opp av senga i løpet av den første dagen, er det også viktig med mye hvile. Unngå å løfte noe mer enn babyen og få hjelp og støtte til dette. Amming kan legge press på såret så få hjelp til alternative ammestillinger som avlaster. Her har ammehjelpen.no også mye bra informasjon. Støtt operasjonssåret når du hoster, nyser eller ler, og eventuelt som støtte under forflytning. Du kan spørre om en hostepute som fungerer som god støtte. Hostepute er to håndkler brettet sammen og teipet til en litt hard pute. Klem den mot såret.

Pusteøvelser

De første ukene er det fint å holde seg i ro. Det er fint med pusteøvelser for å mykne opp i arrvevet og gjenskape kontakt med området. Det kan være sårbart og ømt i starten. Har du hatt narkose er det lurt å inkludere armbevegelser i pusteøvelsen eller bruke PEP-fløyten som du da fikk utdelt.

Avlasting

Operasjonssåret bør avlastes i 6 uker. I denne tiden må du unngå å bruke magemusklene på vei inn og ut av senga. Rull over på siden, bøy knærne og bruk hendene til støtte for å skyve deg opp. Dette er fungerer ikke alltid i praksis da en må amme, mate og trøste i ugunstige posisjoner i senga, men prøv likevel å ha dette i bakhodet. Unngå tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask, eller tunge løft eks: eldre søsken, handleposer, barnevogn inn/ut av bil osv.

Aktiviteter og øvelser

Du kan trille turer, men unngå bratte oppoverbakker og start rolig. Du vil få tid til å gå mange turer senere. Etter 6 uker kan du gjøre lettere mageøvelser, men vent med situp`s i 12 uker. Det er mye annet du kan gjøre i denne perioden.
Hopping og løping bør også ventes med til etter 12 uker.

Bekkenbunnen

Det er en myte at du ikke trenger å trene bekkenbunnen ved keisersnitt. Bekkenbunnen har vært tungt belastet gjennom hele svangerskapet og er svekket. Du kan begynne å knipe med en gang. Er du usikker på hvordan du gjør det eller at du gjør det riktig, så er det lurt med veiledning.

Selvmobilisering av arrvev

Huden rundt arret vil kjennes nummen i starten. Begynn å stryke rolig ovenfor såret allerede etter fødselen. Bruk gjerne en q-tips eller ball for ulik sensasjon. Du kan også bruke et håndkle mellom om det er mer komfortabelt. Jeg vil lage en egen post på dette, du kan også se videoen som ligger på instagrammen min (link på hjemsiden).

Ta kontakt om du har noen spørsmål

Inkontinens / urinlekkasje

Inkontinens eller urinlekkasje kan ramme alle kjønn og aldre. Minst 1 av 10 opplever problemer med lekkasje i større eller mindre grad. Det er heller ikke uvanlig med lekkasje av avføring/luft.

Dette er de vanligste formene for inkontinens:

Stressinkontinens
Stressinkontinens, også kalt anstrengelseslekkasje, er den vanligste formen for inkontinens og rammer 1 av 4 kvinner. Urinlekkasjen skjer i forbindelse med for eksempel host, nys og latter, og aktiviteter som hopping og løping. Dette oppstår på grunn av svekket bekkenbunnsmuskulatur og vevsstruktur etter graviditet, fødsel, ved alder, stor overvekt og hormonelle forandringer.

Myte

Stressinkontinens skyldes liten blære

Stort sett er det svak bekkenbunn og skader i vev og sener som er årsaken til stressinkontinens

Overaktiv blære /urge inkontinens
Ved en overaktiv blære vil en få en sterk og plutselig trang til vannavlating, noe som kan føre til at en ikke klarer å rekke frem til toalettet uten en lekkasje. Dette kan skyldes forstyrrelser i nerverefleksene som gir signaler fra hjernen om blæretømming eller forandringer i blæremuskulaturen.

Blandingsinkontinens
En blanding av stressinkontinens og overaktiv blære.

Behandling
En sterk bekkenbunn vil være med på å gi optimal funksjon og livskvalitet. Riktig teknikk ved trening av bekkenbunnen er viktig og det lønner seg derfor å oppsøke en fysioterapeut innen kvinnehelse som kan kan hjelpe deg med å komme i gang. Mange vil for eksempel press ut i stedet for å trekke sammen og opp, og dette kan være vanskelig å kjenne selv.

Biofeedback kan hjelpe deg med å få kontakt med muskulaturen, slik at du kjenner når du aktiverer og når du spenner av.

For noen kan det være aktuelt med ekstra hjelpemidler for å få hjelp til å finne riktige muskler og få god teknikk eller dempe en overaktiv blære.

Da kan elektrostimulering og biofeedback være aktuelt. Det er lett tilgjengelig via egen rekvisisjonsordning som gjør at utstyr rekvireres kostnadsfritt. Du kan få hjelp til oppsett av program og bruk av apparatene her hos meg.

Ved muskulær svekkelse kan elektrostimulering aktivere muskulaturen slik at du kjenner muskelsammentrekningene og kan knipe sammen med impulsene. Biofeedback gir tilbakemelding på hvor sterk, utholdende og rask bekkenbunnsmuskulaturen er (det er ingen test). Den har ulike treningsprogram og spill som jeg vil sette opp for deg tilpasset ditt nivå og mål.

Ønsker du mer informasjon om de ulike behandlingsmetodene så ta gjerne kontakt

Skrevet av: Mathilde Pilskog

Min fødselshistorie

Jeg delte min fødselshistorie som en del av #jegføderikkealene da sykehusene ikke tillot fedrene å bli med på fødsel på grunn av corona. Dette innlegget gikk viralt og var med på å få politikerne til å godkjenne hurtigtesting av far. Det ble delt i Dagsavisen og jeg ble intervjuet i Dagsavisen, VG og Budstikka.

Siden da har jeg blitt enda mer engasjert i fødsels- og barselsomsorgen i Norge. Vi er kanskje verdens tryggeste land å føde i medisinsk sett, men det betyr ikke at vi er verdens beste eller at alt er bra. Denne uken er jeg med i podcasten Engler og hormoner hvor vi snakker om dette pluss min historie.

Under deler jeg innlegget jeg skrev på facebook i februar 2021.

Jeg fødte alene

Dette bildet er tatt kl. 10.15 av en barnepleier da jeg så min datter for første gang. Hun ble født ca 7 timer tidligere, kl 3.47. I mellomtiden var hun ikke på brystet til pappan, for han ikke fikk lov til å være der pga smittevernshensyn, men hos en barnepleier. Og det selv om barn under 18 år etter loven har rett til å ha pårørende der. Den største opplevelsen hittil i vårt liv ble tatt fra oss. Dette selv om vi frivillig hadde isolert oss i flere uker før vi skulle føde og etter min mening, om en av hos har smitte så har begge det.

Hadde aldri tenkt å fortelle noe. Men så kom igjen regler om at kvinner må føde alene og jeg vil ikke at noen andre skal oppleve lignende. Vi må fortelle så andre slipper å oppleve lignende. Jeg fødte den dagen i pandemien med flest innleggelser og dødsfall pga covid-19. Det var totalt kaos på fødeavdelingen på Ullevål. Jeg ble lagt inn for igangsettelse pga seteleie fredag kl 9. Jeg hadde allerede lenge kjent murringer og de fant ut at jeg var nesten 4 cm på vei. Fødselen var egentlig allerede i gang.

Jeg ble satt alene på et rom, fikk ikke dra hjem og kjæresten fikk ikke komme på besøk. Jeg ble plassert på et bittelite mottaksrom som kun er ment for undersøkelser. Under hele oppholdet, både før og etter fødsel fikk jeg ikke gå ut av rommet, selv etter mat. Jordmødrene hadde nok å gjøre og jeg satt mye alene og gråt. Jeg visste at jeg trengte hormonet oxcitocin som fremmer rier. Dette får man ved å føle seg trygg og kjærlighet. Adrenalin er et hormon som kommer ved stress og frykt og hemmer fødsel. Og det var riktig, fra å ha startet fødselen selv hjemme stoppet det nå helt opp i noen døgn.

Heldigvis snek til slutt en snill jordmor kjæresten inn før han fikk lov. Han fikk bli med noen timer med aktiv fødsel på søndagen. Disse timene viste hvor uvurderlig partner er. Vi samarbeidet hele veien og han vek ikke fra min side. Endelig gikk fødselen fremover. Mandag morgen i 3 tiden bestemte de at jeg måtte ha keisersnitt, da jenta ikke kom seg ut selv. Det ble panikk hos meg, det betydde at jeg måtte føde helt alene. Jeg gråt hysterisk og kjæresten skjønte ikke hva som skjedde. Jeg ble trillet ut i en fart og vi fikk ikke sagt hade. Vi ville ikke få sett hverandre igjen før jeg skulle hjem med Elise. Om ting gikk greit, kunne Elise bli sneket forbi han om han møtte dem tilfeldig ved heisen (!).

Jeg måtte dessverre i narkose da epiduralen ikke fungerte. Heldigvis var det enda en snill jordmor som lot pappan få Elise litt på brystet, før han ble kastet ut og hun overlatt til barnepleier i mange timer før jeg kunne ta henne imot. Da ble vi stuet inn under en vask på en overfylt barsel. Under hele denne perioden fikk vi ikke forlate rommet og jeg kunne ikke løfte Elise eller stå pga operasjonen jeg nettopp hadde gjennomgått. Likevel var barsel underbemannet og de kom ikke når jeg ringte. Jeg fikk kjeft når jeg spurte om hjelp til Elise eller mat og fikk ikke noe før neste vakt flere ganger. Elise gråt og jeg måtte løfte henne selv om jeg ikke kunne pga keisersnittet fordi ingen kom.

Jeg dro gråtende etter to dager på barsel selv om jeg skulle vært der i 4 dager eller mer. Jeg var ikke kommet igang med amming, noe som viste seg å bli et stort problem. Pappan og jeg fikk vårt første felles øyeblikk med vår første datter i døra på Ullevål sykehus mens vi ble overvåket av en sikkerhetsvakt som passet på at vi overholdt coronaregler. Jeg måtte altså to dager etter en stor operasjon gå alene til inngangen med koffert og nyfødt baby for han fikk ikke komme inn med bilstolen. Det ble et stresset øyeblikk hvor fokuset ble på den dumme bilstolen som vi ikke fikk til, uten mulighet for å nyte vår fantastiske datter. Og fødselen i seg selv blir dessverre ennå verre om jeg går inn på detaljer, men det er en annen historie. Og det var kontroller alene. Og en barseltiden i lockdown. Ingen på helsestasjonen har spurt hvordan jeg har det på de få kontrollene vi fikk, eller screenet meg for fødselsdepresjon.

Denne historien var jeg usikker på å fortelle. Men jeg skulle ønske noen hadde kjempet for oss som fødte i starten av korona. Jeg får vondt i magen hver gang jeg hører eller ser en fødselshistorie nå. Og hver gang jeg ser noen nevne dette oppropet. Jeg er traumatisert og det kommer til å ta lang tid å komme over det. Jeg hadde rier i 4 dager og smerter etter keisersnittet, men det er ikke smertene som er traumet. Det er tiden jeg var alene uten min kjære eller annen hjelp, det at vi mistet øyeblikket med å få se henne sammen. Vi må ikke tilbake til starten av corona eller verre. Og til slutt vil jeg si at alt er ikke bra selv om «alt er bra med mor og barn». Kvinnehelse og rettigheter til far/partner og barnet må på agendaen. Politikerne må gi flere midler så føden og barsel kan bli skikkelig bemannet, over hele Norge. #jegføderikkealene

Velkommen

Dette har jeg gledet meg veldig til!

Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Denne bloggen er for alle som har lyst til å lære mer om kvinnehelse, hvilke utfordringer vi kan ha, og hvordan jeg kan hjelpe til en bedre hverdag. Dersom det skulle være noe, så ta kontakt.

Husk også å følge meg på Instagram ved @mathilde_pilskog.